Foto: Bente Bjercke
HALLO!
Nå har det vært stille fra min kant på denne hjemmesiden, men ting skjer... De som vil vite hva jeg gjorde i helgen kan gå inn på http://www.cordes-aux-voix.com/fr/. Til dere som ikke kan fransk: Jeg var æresdommer i en fransk sangkonkurranse. Moro og slitsomt. Utrolig lange dager... begynte å minne om Idol i 2007.
Jeg har fått meg min “musikalske hage” i Grenoble og har spilt inn noen nye sanger. Jeg har en fransk vocal coach som jeg jobber med for å utvikle stemmen. Ikke mot opera denne gangen!
Jeg skriver masse låter og nå prøver jeg bare å finne mer tid til å besøke min “musikalske” hage. Min sanglærer heter Kristin Marion og min arrangør/keyboard-spiller heter Philippe Martel - så nå er det bare å søke dem opp på YouTube!
Ha en fin dag!
Klem Benedicte
BATMAN...
Jeg har tanker om å lage en rullegardin på min hjemmeside med innslag fra "Mitt Provence". Uten at det blir for privat, kan jeg legge ut bilder av mine venner - froskene! For eksempel. Vi har et par katter, men det blir bare "blåbær" mot hvor mange frosker vi har i vår lille "gullfisk-dam".
Jeg kan fortelle små historier fra mitt hverdagsliv under solen i Provence. Ikke historier hvor jeg skryter,- men hvor jeg forteller om hva som kan gå galt... :-) Som feks da jeg gikk til innkjøp av "trendy" parasoller i svart. Det var fargen som skulle være spesielt "trendy"! Det at de kun var å få i 4 meter i diameter, virket som en detalj da jeg dro fra butikken,- men da jeg slo opp 2 stk på terrassen og det så ut som om jeg gjorde klart til privat begravelse, begynte tvilen å melde seg.
Etter 20 min hadde vinden veltet den ene parasollen og den andre ble raskt pakket ned og levert tilbake. Skomaker bli ved din lest... Jeg er bare opptatt av hage-"moter" i rykk og napp og mine innkjøp gjøres litt halvhjertet mens jeg nynner på en ny låt...
Saken er at jeg har begynt å skrive. Historier. Inspirert av min barndom. Alt som kunne ha gått galt og alt som gikk galt. Aner ikke hvorfor jeg alltid er opptatt av den "andre siden" av historien. Sånn er det bare. Ikke alt er sant,- selvfølgelig... Jeg lager låter som passer til historiene parallellt med nye pop-låter til solo-album, på norsk og/eller engelsk og nettene blir laaaaange...
Parasollen på terrassen går under tilnavnet "Batman"og den kan bare slåes opp når vinden ikke er for sterk... men den holder i alle fall hodet mitt kaldt nok til at jeg kan skrive historier også på dagtid! I skyggen... Og jeg er mye mer konsentrert når jeg skriver, enn når jeg handler hagemøbler. Heldigvis!
Ha en fortsatt fin sommer! :-)
Benedicte
OMPALSINE PÅ RADIO SUPER
Da jeg var liten ble jeg kalt for Dictus. Jeg vokste opp på Oslos “beste østkant” på 70-tallet.
“Rundingen”, en klynge rekkehus innenfor et gjerde, dannet rammen for en ganske beskyttet barndom - men farene lurte likevel...
Frank og Stein - eller “Frankenstein” som de ble kalt - var noen skikkelig skumle bøller på 13 år, og de kunne feks lure små barn til å gjøre dumme ting som å slå falsk brannalarm.
Den det var lettest å lure var 4 år gamle Cathrine (lillesøstra mi). Den det var lettest å få sint var pappa. Den som strakk seg lengst for å beholde husfreden var mor, eller Frøken Fjong, som far kalte henne, og den som fikk skylda, var Ompalsine!
Ompalsine var en sint og slem baby som selv pappa måtte passe seg for. Det var bare Cathrine som hadde sett henne, men selv om hun innstendig ba Ompalsine om å holde seg unna, så hjalp det ikke. Ting ble knust, søtsaker forsvant og pappa ble sint!
Fram til nå er jeg mest kjent som sangerinne og komponist og det er første gang jeg forteller historiene fra min barndom. Selvfølgelig har jeg laget musikk til! Det er en veldig viktig del av stemningen i fortellingene. En slags "film-musikk" på radio!
Nyskjerrig? Gå ikke glipp av “Ompalsine” når sendingene starter på nrk Radio SUPER hver dag fra 22 til 26 november kl 18:30!
BRØDRENE DAL OG VIKINGSVERDETS FORBANNELSE
Det blir førpremiere på Colosseum Kino (Oslo) den 8. september!
Jeg stiller på den røde løperen med sommerfugler i magen (gurimalla, dette er min kino-debut!), klump i halsen (Trond Kirkvaag er ikke mer) og haka på femte hakket (hva får jeg se nå?). Som fortelleren, Tom Mathisen, ville sagt: “Dette har skjedd!”.
Det som har skjedd, er at en utendørs musikalaktig forestilling, fremført sommeren 1997 i fornøyelsesparek Tusenfryd utenfor Oslo, ble filmet. Nå er disse opptakene blitt børstet støv av, nye filmdeler lagt til, og lyden digitalisert og oppdatert. Vi har "gått til filmen"!
Det var utrolig fint å jobbe med “Brødrene Dal”, Lars Mjøen, Knut Lystad og Trond Kirkvaag (sistnevte så vi for det meste på storskjerm). De var akkurat så fine fyrer som man kunne håpe på at de var! Som ihuga fan siden slutten av 70-tallet, var det i tillegg stort for meg å få skrive en sang til forestillingen!
Rolf Graf, lydprodusent/komponist/musiker har spilt bass på Dollie-plater og konserter i “hine, hårde dager” (dvs 80-tallet), så vi har funnet tonen før! Da vi spilte inn kjærlighetsduetten til Sigurd Høyvannsbukser og Kristin Lavvannsdatter (meg), kokkelerte han med grillet kylling og ris mellom slagene. Dette ga fin inspirasjon!
Wayne McNight koreograferte og dirigerte troppene med sin sjarmerende, kanadiske aksent, (Seigmann-dansen gjorde uutslettelig inntrykk! Mannen min synger den sangen fremdeles...), Sigve Bøe er rå som trollmannen Fimbul (han er alltid RÅ!), de andre skuespillerne/danserne/sangerne var alle helproffe (vi snakker om Norges elite!) og veldig åpne og imøtekommende. Vi hadde en kjempefin sommer sammen og Mikkel Magnus var en slags maskot og heiagjeng-leder sammen med sin blide familie!
Mikkel står for regi på filmen, sammen med Wayne, og undertegner sine mail med Magnus Bøtteknotter... Det er sånt som skjer når man jobber med Brødrene Dal,- man blir litt rar selv... :-)
Nå gleder jeg meg til et gjensyn med alle sammen! Kinolerretet på Coloseum er fryktelig stort og jeg tror jeg skal ta med meg en kosepute som jeg kan holde foran øynene dersom opplevelsen blir for sterk!
Dette hadde jeg aldri trodd at jeg skulle få oppleve!
Benedicte